+47 69 28 60 00 og +47 993 53 069 opaulshu@online.no

      A foot occurs dog droppings, lying on the street.

      I disse tider hvor snøen smelter kommer alle skjulte uhumskheter frem i lyset. Vi «vasser» i møkk og det stinker dritt. Folk «raser» over hundeiere som ikke plukker opp møkka etter sine firbeinte dyr. Men nå skal jeg forsvare noen av de hundeiere som ikke plukker opp møkka. Det er faktisk gode grunner til at det ikke alltid lar seg gjøre. Selv er jeg hundeeier og har gjort meg noen erfaringer.Jeg er en lykkelig eier av en søt liten hund (papillon) med navn Doffen. Ole (jeg) og Doffen er ofte ute og går tur. Når Doffen ser at jeg reiser meg fra stolen, hiver han seg over matfatet og glefser i seg masse gode pellets. Han forstår at er det «walking-time» og Doffen forbereder seg på å legge en skikkelig «kabel». Som alltid har meg med pose.

      I løpet av mitt 50 årlige liv, har jeg hatt mange hunder. Papillon, elghund, boxer, spansk fluehund, irsk tempelhund og russisk gorbatsjower osv. Men med tiden er nye krav kommet. Kjøretøy, biler, båter, hus osv. må tilpasses nye miljøkrav, det samme gjelder også hunder. Noen hunderaser er miljøverstinger og må utfases, samme også enkelte hundeeiere. Det er jo kommet EU- krav som sier noe om utslippstillatelser fra hunder. Den nye EU-standeren godtar ikke mer utslipp enn 70 gram «kabel» pr dag og støynivå ikke over 85 dB.

      Om vi ser på noen hunderaser i et miljøperspektiv, har jeg følgende tekniske data å komme med: Chihuahua: er en veldig liten hund, men altfor «stor i kjeften». Typisk væskehund for jålete damer. Den er miljøfarlig og kan gi varige hørselskader. Utfases.  Papillon: en fantastisk skjønn liten skapning. Tøff, sosial og driter på kommando. Veldig lydig og leverer bare en liten 30 grams avføring om dagen. Svært miljøvennlig.  Boxer: en stor hund som lager betydelig med støy. Skal denne godkjennes, bør den ha smekk rundt halsen med sikle-oppsamler. Har relativt mye utslipp, hele 150 gram, 1 til 2 ganger om dagen. Miljøversting, utfases.

      Et eksempel. Om 1 «boxer-eier» unnlater å ta opp «ruka» si, blir det 7 dager x 150 gram = 1 kg hundemøkk i uka.  Da blir 1 kg (x 52 uker) til 52 kg hundemøkk i året. Det blir 364 ruker pr år som barn og voksne kan tråkke inn i biler og hus. Om 10 personer på et byggefelt har samme holdning, vil det gi 0,5 tonn med møkk rundt på  felte i løpet av 1 år. Fysj a meg, glad jeg bor ut i skogen.

      Ellers er jo «foret» du gir hunden av betydning, samt tilgangen den har på det. Var på elgjakt langt inn i Telemark sammen med 3 andre. Fikk skutt en elg. Mens vi flådde og slakta elgen, registrerte vi ikke at elghunden «slafsa» i seg 10 kg elge-lever. Her hadde altså hunden rikelig tilgang på mat, rett fra naturen. Fint med gjenbruk, men ikke visste vi om hundens herremåltid, før vi satt i bilen på vei hjem. Bilturen var tenkt å ta 3 timer. Man skal være litt forsiktig med å gi hunden fri tilgang på mat, når man skifter for. Å spise 10kg rå elg-lever er som å drikke 10 liter blod. Det takler ikke en hundemage særlig bra.

      Da hunden gjorde fra seg inne i Hi-Ace en, hjalp det ikke mye med hundepose, nei. Vi snakker her om «løsmasse» under trykk. Bilens interiør var egentlig brunt, nå ble det rødt. «Wunderbaum» hadde heller ingen virkning … Bilen ble kassert i Porsgrund og vi tok toget hjem. Jeg har en viss forståelse for at hundeeiere i gitte situasjoner ikke får tatt opp uhumskhetene. Men generelt er det slik: «Om man driter i å ta opp dritten, har man driti seg ut».

       

      Pin It on Pinterest

      Dele denne

      Del dette innlegget med dine venner!

      Shares