Trist, ensom og ulykkelig ?

Det høres ut som en “stakkar” ,en som trenger terapi eller psykiatrisk hjelp. Men det er jo ikke meg , jeg “fikser” jo livet jeg  ?

Jeg tror vi kan si at vi har vært der alle, kjent på disse følelsene. Noen lever  der mer eller mindre hele tiden , mens andre kjenner på det en gang i blant. Det er en del av det å være menneske. Ensom, trist ,ulykkelig….Vi ser på en ny film, vi er sosiale, søker inn til kjæresten og familien. Jo det er fint, og kanskje har man alt man trenger, allikevel kjenner man på disse følelsene . Hvorfor ?

Kanskje har vi missforstått våre følelser ? Kan det værte slik at vår følelse av ensomhet og tristhet heller bunner i mangel på en hensikt ? Et liv med en hensikt  og mening. Et liv som ikke bare dreier seg om meg og mines beste, men som har en høyere hensikt. Det er viktig å evaluere handlinger og hensikter av og til. Hva gjør jeg  og hvorfor?

Vi opplever  alle  urett og vanskeligheter. Det er normalt, men hvordan vi reagerer på dette vil avgjøre vår fremtid.  Faren  er at vi kan bli selvopptatte “offer” som venter på at noen skal hjelpe oss. Det er ingen som kan hjelpe meg , det er bare jeg som kan endre holding og velge å tilgi vonde ting, for så selv ta ansvar for min fremtid. Du er voksen når du tar ansvar for eget liv. Skylder du på andre , tar du ikke ansvar og man forblir et offer.

Vi har alle vært i “offer-rollen ” og det er godt å få litt medlidenhet. Men så lenge man forblir der , har man ingen retning på livet. Det er avgjørende å ta ansvar og styring i eget liv ved å tilgi og velge retting fremover. Å vente på at andre skal komme og  be om tilgivelse, er å la seg binde opp av andre og kaste bort sitt livet .

Ofte er det gjennom kriser at mennesker har bygd suksessfulle organisasjoner og bedrifter. En livskrise kan frigjøre motivasjon, kraft og målsetting  som skaper  en positiv forandring.

Mer selvopptatthet og egoisme løser ikke våre “følelsemessige  problemer”. Det handler ikke om å få noe mer , men å gi. Uansett hvor man er i rangstigen ang. sosial status, har vi alltid noe vi kan gi til andre. En klem, noen gode ord, en kake, en telefonsamtale eller en invitasjon til middag. Det handler kanskje mer om å være litt våken for mennesker rundt seg  og ikke haste så fort av gårde. De små ting  kan bety en stor forskjell. Ditt liv har en stor betydning og det lille du gir kan skape noe stort for andre.

Ole Paulshus